SkanskDansk
Forord > Norsk syn på 1658


Norsk syn på 1658


Glemslens slør over norske tab

Foreningen Norden er jo ikke just kendt for at være særlig interesseret i Skånelandenes tragedie efter 1658 (1645). Ofte har foreningen optrådt undskyldende og udglattende i forhold til den administrative arvtager til den voldsmagt, der ikke blot fratog Skånelandene Danmark, men i nu mere end 350 år har gjort hvad den kunne for at afdanske (forsvenske) det gammeldansk-kulturelle Skåneland - Blekinge (Blegind), Halland og Skåne.

Derfor er det med stor overraskelse og betydelig gl�de, man �bner Foreningen Nordens blad Norden Nu (nr. 3/2008, juni 2008, 36 sider), hvor der bringes ikke mindre end to artikler, der ber�rer den sk�nske (danske) ulykke.

Norden Nu 3/2008 kan hentes som pdf-dokument her.

Den ene artikel er skrevet af en dansk forfatter (her), den anden af en norsk historiker, �ystein Rian, der - naturligt nok - behandler emnet set fra norsk synsvinkel. �ystein Rian giver sin artikel (s. 23-27) overskriften "Nordm�ndene var de f�rste store tabere" (s. 23-24) og undertitlen "Svenskerne tog en st�rre bid af Norge end af Danmark" (s. 24). �ystein Rian pr�senteres s�ledes: "professor i historie ved Oslo Universitet, historiesektionen, har skrevet adskillige v�rker, bl.a. om dansk-norsk historie" (s. 22).

�ystein Rian (�R) indleder med en redeg�relse for, hvordan det engang s� m�gtige norgesv�lde blev gjort til en lydstat under "kongen" i K�benhavn (l�s: den tyske adolfide af den kullede greves eftersl�gt). Denne for Norge triste udvikling tog s�rlig fart i �rene 1502-1537 (s. 23). Nordm�nd blev p� denne tid ikke betragtet som fuldgyldige borgere; de "ble ikke brukt i overordnede embeter i staten. Dette r�per samtidig hvor klart man i samtiden skjelnet mellom nedarvede nasjonaliteter." (s. 23).

Idre og S�rna

Efter en opridsning af fremkomsten af den svenske milit�rstat fra midt i 1400-�rene og frem til 1718 kommer �R ind p�, hvordan Norges status som lydrige kom til udtryk f.eks. ved "forhandlingerne" i Br�msebro 1645: "Ja, i Br�msebro gikk det s� langt at de danske forhandlere ikke tog opp at svenskene hadde okkupert to vidstrakte norske grensebygder, Idre og S�rna (like store som Fyn). De ble dermed ikke levert tilbake, og de ble f�lgelig svenske slik som Jemtland og Herjedalen (til sammen ca. 53.000 kvadratkilometer)." (s. 24).

Om omfanget af de norske afst�elser ved roskildeforr�deriet i 1658 skriver �R: "... Trondheims len med Nordm�re og Romsdal samt B�hus len, til sammen knapt 55.000 kvadratkilometer og 25 prosent av befolkningen." (s. 24). Om Skaanes Forliis skriver han: "... knapt 19.000 kvadratkilometer og 30 prosent av befolkningen i Danmark." (s. 24).

Nyforskning

Herefter n�r �R frem til en bed�mmelse af den nutidige svensk-danske "historiske forskning" vedr�rende det at identificere sig som dansk eller norsk i 1657 og �rhundrederne f�r og efter. Dette afsnit er af helt central betydning til forst�else af nutidens psEUdo-historiske "forskning".

"Hvilket inntryk gjorde avst�elsene p� folkene i de avst�tte norske og danske provinser? Danske historikere har i senere �r vist liten interesse for dette, mens svenske historikere har konsentrert seg om trekk ved overgangen som ikke var dramatiske eller traumatiske. Hvorfor det har blitt slik, kunne i seg selv v�re et interessant forskningsfelt, det henger blant annet sammen med et paradigme i senere �rs nasjonalitetsforskning. Man har hevdet at nasjonal identitet er en moderne konstruksjon fra 1800-tallet og at folk f�r den tid la liten eller ingen vekt p� nasjonal tilh�righet. Men begrepet nasjon ble flittig brukt over hele Europa, ogs� i Norden. Det var synonymt med det nordiske begrep folk (p� norr�nt het det tjod), og man hadde lenge talt og skrevet om nordmenn, dansker, svensker, tyskere etc." (s. 24).

Stolte som danske

P� side 25 forts�ttes: "Det ville v�re merkelig om alt dette skulle ha g�tt sk�ningene hus forbi. Sk�ne var et tradisjonsrikt dansk hovedland, og Lund hadde v�rt erkesetet for den danske kirkeprovins til 1536. Sk�ne var et rikt landbruksland og hadde blomstrende byer. Adelen var meget sterk, men ogs� b�ndene satt godt i det. Adel og b�nder kjente hverandre godt, det var et patron-klient-forhold mellom dem, og adelen rekrutterte sine tjenere fra b�ndene. Det var ogs� tette relasjoner mellom adel og geistlige og mellom adel og borgere. Hovedstaden K�benhavn l� rett over sundet, sk�ninger deltog i styret av rike og imperium, den udbredte kongedyrkelse ble innerliggjort ved kongens og hoffets n�rhet, kirken fremtr�dte som en dansk nasjonalkirke, sk�ningene hadde all anledning til � v�re klar over at de var danske og til � v�re stolte av det. Mange gjorde karriere i det danske imperium, ikke mindst i Norge, der Sk�ning eller stednavn fra Sk�ne-landskapene var hyppige tilnavn/etternavn p� embetsmenn og borgere som gjorde det godt i lydriket." (s. 25).

Svenskhet

Om den svenske imperieopbygning i �rhundredet f�r 1658 skriver �R: "I dette prosjekt inngikk forestillingene om det svenske som en vigtig ideologisk faktor. (...) Sentralt i den tids svenske ideologi var g�tisismen, forestillingen om at svenskene var et urgammelt heltefolk, som tellet goterne blant sine glorverdige forfedre." (s. 25).

Om forr�elsen af den "svenske" h�r i tredive�rskrigen skriver �R: "Men krigen virket fryktelig brutaliserende, og store deler av den svenske h�r kom til � best� av r�barkede yrkessoldater, som var vant til de brutale metoder i tredve�rskrigen. Slik folk var det dansker og nordmenn i de avst�tte landsdeler ble stilt overfor. Landavst�elsene p�f�rte de ber�rte inbyggere p�kjenninger av mange slag: avbrutte �konomiske forbindelser, �konomisk krise, lojalitetskonflikter og tap av gamle kulturb�nd var nogen av de viktigste. De milit�re tyngsler rammet s�rlig h�rdt tusenvis av mennesker, dvs. innkvartering av fremmede tropper og utskrivning av unge menn til svensk krigstjeneste." (s. 25).

B�hus (Elvsyssel, Ranrike)

"I Norge var det b�husleningene som trolig skj�nte mest av hva det var som forestod. B�hus len var et norsk kjerneland samtidig som det var et grenselandskap - b�husleningene visste hva makt var og hva krig dreide sig om. Derfor tryglet de lensmannen og deretter kommandanten p� B�hus om � hindre avst�else med v�pnet motstand - den gamle norske [s. 25 til 26] grensefestning B�hus hadde aldri blitt erobret i kamp. Mange b�husleninger flyttet/flyktet til Norge, og under den sk�nske krig (1675-79) opn�dde den norske h�r adskillig st�tte i befolkningen. S� sent som under den store nordiske krig (1709-20) for Danmark-Norges del) hadde Peter Wessel Tordenskiold lett for � skaffe seg rapport�rer i Bohusl�n. Helt opp mot 1900-tallet hadde spr�ket i Bohusl�n et norsk preg, man skjelnet mellom dette landskap og det gamle Sverige ..." (s. 26).

Forr�deriet mod Norge

"I Tr�ndelag, Nordm�re og Romsdal kom avst�elsen til Sverige som lyn fra klar himmel. Soldater fra denne landsdel hadde vunnet tilbake Jemtland og Herjedalen vinteren 1657-58, s� det var vel ikke n�rliggende � vente at det skulle f�re til at deres hjemtrakter ble svenske. Nyheten f�rte til et sammenbrudd i respekten for de danske myndigheter, og svenskene m�tte ingen motstand da de rykket inn." (s. 26).

"B�husleninger, tr�ndere, nordm�ringer og romsdalinger fikk raskt smake hva avst�elsen innebar. Unge menn i stridsdyktig alder ble tvangsutskrevet til svensk krigstjeneste og sendt til regimenter i Baltikum, der de ikke hadde noen sjanse til � gj�re motstand. Mange klarte � r�mme underveis - b�husleningene til Norge, de nord for Dovrefjell stakk seg enten unna i sine vidstrakte bygder eller fant sikkerhet i rest-Norge. Fra Tr�ndelag, Nordm�re og Romsdal ble hele 2000 mann tvangsutskrevet - i forhold til folketallet ville det i Norge i dag tilsvare 150.000 mann. Over halvparten havnet i Baltikum og kom aldri hjem. I B�hus len ble tyske ryttere innkvartert p� g�rdene, de hundset inbyggerne som da hadde mistet mange av sine beste menn i utskrivningene - dette pasifiserte befolkningen i den f�lgende krig - slik g�r det n�r et distrikt kommer i et milit�rt jerngrep." (s. 26).

Gjen-erobring

Med krigen 1658-1660 tog svenskerne bl.a. "sikte p� at sikre seg resten av Norge." (s. 26). I krigen 1657-1658 havde de norske soldater k�mpet tappert og i opf�lgningskrigen 1658-1660 var de ikke i tvivl:

"N� s� de faren i hvit�yet, og for f�rste gang etter 1536 ble det appellert til den norske patriotisme, trolig takket v�re den norske h�rleder J�rgen Bjelkes fortrolighet med sine landsmenns sinnelag. Med et helt annet tempo enn tidligere organiserte myndighetene gjenerobringen av de midt-norske landskaper. En viktig grunn til at det gikk s� raskt var bondebefolkningens oppslutning, b�de p� Vestlandet og �stlandet. Og soldatene fra disse landsdeler fikk st�tte av tr�nderne da de gjenerobret Tr�ndelag i oktober 1658. Her l�ste de norske soldater to oppgaver: De slo tilbake en ny svensk invasjonsstyrke og de omringet de gjenv�rende svenskene i Trondheim, der de overgav seg i desember." (s. 26).

"Gjenerobringen av Tr�ndelag, Nordm�re og Romsdal er ikke minst et uttrykk for folkelig oppslutning om kampen mot et fremmed voldsherred�mme. Det var bedre � g� tilbake til det danske styre som befolkningen hadde l�rt seg til � dempe ned ..." (s. 26).

Folkelig modstand

I perioden september 1658 til februar 1660 modstod bes�tningen i Halden mange svenske storml�b. Dette havde "... ikke v�rt mulig uten at krigsmotstanden p� norsk side var n�ytralisert av en sterk vilje til at st� mot den truende svenske milit�rmakt. Folkelige holdninger gjorde en forskjell ogs� i 1600-tallet." (s. 26).

Lignende holdninger var afg�rende under "K�benhavns forsvarskamp 1658-60", "... mens Karl. 10. Gustav festet tommeskruen p� Sk�ne, Halland og Blekinge." (s. 26).

Tr�ndelag, Nordm�re og Romsdal forblev ved Norge ved k�benhavnsfreden i 1660, men ikke Bahus Len, Jemtland, Herjedalen, Idre og S�rna. Herefter fik Norge st�rre v�gt i tvillingeriget, is�r �konomisk (s. 26), idet "Inntektene av norsk trelast, fisk, jern, kobber og s�lv tettet mange huller i de katastrofale danske statsfinanser." (s. 24).

"I �r har det i Norge nesten ikke v�rt nevnt at landet i 1658 stod p� avgrunnens rand, og det har blitt trukket et glemselens sl�r over den tragedie som da rammet mange unge menn i Tr�ndelag, Nordm�re, Romsdal og B�hus len. De delte skjebne med utallige andre unge menn i altfor mange land i det krigsinfiserte 1600-tallet. Men ogs� 1600-tallets s�nner, fedre, ektemenn, m�dre, hustruer og s�stre hadde f�lelser. Vi i det 21. �rhundre har ikke monopol p� slikt." (s. 27).


Statskuppet i Danmark 24. april 2008

Læs videre her og her.

Fra Hiroshima til Fukushima, her.

Om navngivningen af en færge mellem Bornholm og Skåne, her.

EUizmens diktatur, her.

Statskupmagere, her, her.

Skamløse megakriminelle, her.

Malmø: En by i opløsning:
diagnose 2012, her,
diagnose 2010, her.

Om de europafremmede Eu-importerede "nyeuropæere", her.

Skånsk sprog, her.

Skåneflag og fodbold, her.

Powered by CMSimple